2015 er hjernens år

Nevrologiske sykdommer rammer 30 prosent av den norske befolkningen. Hjerneåret retter oppmerksomheten mot et «glemt» organ.

 - Hjernesykdommer er på mange måter et nedprioritert felt, til tross for at det følger store belastninger med mange av disse lidelsene, sier Hanne F. Harbo, professor, overlege og leder for Hjernerådet.

Torsdag 19. februar åpnet det norske Hjerneåret, et samarbeid mellom Norsk Nevrologisk forening, Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network. Arrangementet er en endel av det europeiske Hjerneåret.

- Man kan rammes av hjernesykdommer i alle aldre. 13 prosent av befolkningen har migrene og det gir for mange stor funksjonshemming. 70 000 nordmenn lider av demens. Hjerneslag rammer 15 000 årlig og det forventes en økning på 50 prosent de nærmeste 20 årene. Slag er den hyppigste årsaken til uførhet, forteller Anne Hege Aamodt, overlege og leder for Norsk Nevrologisk Forening.

Hjerneåret har tre hovedmål: Oppmerksomhet rundt hjernen og hjernehelse i befolkningen med mål om å forebygge hjernesykdommer, å forbedre behandling og omsorg til pasienter, samt en økt satsning på forskning og utvikling.

- Vi har et håp om at politikerne forstår at dette er et område som er underprioritert og som det er nødvendig å satse på fremover, sier Harbo.

Store kostnader

Hjernesykdommer koster samfunnet 800 milliarder euro årlig i Europa, ifølge en europeisk undersøkelse.

- Jo lenger vi lever, jo flere tilfeller av slag og Alzheimer vil vi se. Dette går ikke bare utover personene som rammes, men også familiene deres – og er kostbart for samfunnet, sa leder av det Europeiske hjernerådet, Mary Baker under åpningsseremonien, og understreket viktigheten av å ta vare på og å beskytte hjernen.

Nevrologiske sykdommer utgjør like høye kostnader som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes til sammen.

- Både i Norge og internasjonalt har det vært satset langt mindre på hjernesykdommer enn det utgiftene skulle tilsi, sier Aamodt.

Hun peker samtidig på en rekke viktige fremskritt i forskningen de siste årene.

- Moser-ekteparets basalforskning på vår «indre GPS» og gitterceller er et særdeles viktig bidrag for å kunne løse demensgåten på sikt. Demens er en våre virkelig store utfordringer, sier Aamodt.

Også innenfor klinisk nevrologi har utviklingen vært stor.

- Det har skjedd revolusjonerende ting knyttet til hjerneslag, og det samme med Parkinson. Det gjøres også store fremskritt i MS-behandlingen.

Innholdsrikt liv

Helene Wangberg fikk MS-diagnosen for 14 år siden, og snakket om sine erfaringer med denne hjernesykdommen under åpningen.

- Det er ingen selvfølge at jeg står og snakker her i dag, jeg kunne like gjerne vært nødt til å sitte. Jeg er derfor takknemlig for medisinen jeg har tilgang til. Med min diagnose gjør jeg det beste ut av de forutsetningene jeg har fått, og jeg lever et rikt og innholdsrikt liv, sa Wangberg under åpningen.

Nye tall viser at 10 000 nordmenn er rammet av MS.

- I forhold til populasjonen, har vi en av de høyeste forekomstene av sykdommen i hele verden. Dette er mest sannsynlig knyttet til at vi har mørke vintre og lavt D-vitaminnivå, som vi vet er en av risikofaktorene for MS. I tillegg er vi antakeligvis i større grad genetisk disponert i vår del av verden, sier professor Hanne F. Harbo.

Det finnes i dag en rekke behandlingsmuligheter for å bremse sykdomsforløpet for pasienter med den attakkvise MS-formen.

- En av de store utfordringene vi må løse nå er å finne effektiv behandling også for pasienter som ikke har den attakkvise formen, men som blir gradvis dårligere. For disse finnes det i dag dessverre ingen bremsemedisiner, sier Harbo.

For mer informasjon: Hjerneåret 2015/Norsk nevrologisk forening