FASTLEGEORDNINGEN: Brudd i forhandlingene om normaltariffen

Fastlegeordningen står overfor en arbeidsmengde som blir stadig mer uhåndterlig og en arbeidsbelastning som blir stadig tyngre. Mandag ble det brudd i forhandlingene om fastlegenes normaltariff.

Over hele landet melder kommuner om store problemer med fastlegetjenesten. Arbeidsbelastningen har ført til en rekrutteringskrise som øker i både styrke og omfang.

- Statens tilbud er ikke på langt nær nok til å løse krisen fastlegeordningen er i. Vi ser derfor ingen annen utvei enn å bryte forhandlingene. Situasjonen som nå er skapt, er det et politisk ansvar å rydde opp i, sier Hermansen.

Til tross for bruddet, er det fortsatt slik at fastlegene i Norge er ansvarlige og pliktoppfyllende. Pasientene vil fortsatt ha en fastlege å gå til i morgen tidlig. Konsekvenser vil bruddet likevel få.

- Når staten ikke tar ansvar, kan ikke fastlegene fortsette å jobbe nesten 56 timer i uken i snitt. Her må det skje endringer, sier Hermansen.

Viser liten vilje

Fastlegeordningen regnes som en uvurderlig bærebjelke i helsevesenet og står for nesten 90 prosent av alle konsultasjoner. Rakner fastlegeordningen, får det dermed store konsekvenser for helsetjenesten.

- Alle er enige om at noe må gjøres, men myndighetene viser for liten vilje til å gjøre det som er helt nødvendig, nemlig å gi fastlegeordningen et helt reelt løft, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.

Haster med strakstiltak

Legeforeningen har blant annet bedt om strakstilskudd for å sikre bedre forutsigbarhet og større økonomisk trygghet. Ikke bare for dagens fastleger, men også for de som ønsker å etablere ny praksis. Tilskuddet er et konkret grep for å bedre rekrutteringen.

- Vi må skape fornyet håp slik at fastlegene ute i kommunene merker at det går i riktig retning.

De siste årene har fastlegene blitt pålagt en hel rekke oppgaver uten at ressurser til å løse dem har fulgt med. Som følge av dette har fastlegenes arbeidstid økt dramatisk de siste årene.

Helsedirektoratets undersøkelse viser at hver fastlege i gjennomsnitt jobber 55,6 timer i uken. Det er én hel arbeidsdag mer i uken enn i 2014 og tilsvarer omtrent 700 årsverk.

- At fastleger jobber én hel arbeidsdag mer i uken, viser tydelig hvor underfinansiert fastlegeordningen er. Krisen rammer stadig nye kommuner. Det haster med strakstiltak som stopper utviklingen, sier Hermansen.