Helse og omsorg topper lista over Norges største utfordringer.

65 prosent av befolkningen mener vi må bruke mer ressurser på helse, viser årets Helsepolitiske barometer.

- Det tror jeg vil være normaltilstanden i årene fremover. Folk bryr seg om helsa si, og helsa til sine nærmeste. Samtidig er mange er bekymret for framtida med flere eldre og syke, og strammere økonomiske rammer, sa president i Legeforeningen Marit Hermansen, da hun kommenterte tallene under presentasjonen av barometeret tirsdag ettermiddag.

Det er analysebyrået Kantar som har gjennomført undersøkelsen. Spørsmålene er stilt til et representativt utvalg av befolkningen over 18 år.

Etterlyser investeringer i sykehus

I undersøkelsen kommer det også frem at hele 84 prosent av befolkningen mener det må investeres mer i sykehusene.

- Sykehusene har nemlig blitt pålagt budsjettkutt år etter år. Man har bygget mindre sykehus, med færre senger og behandlingsrom. Helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har samlet sett falt med 34 prosent i sykehusene på bare ti år. Disse gjør mange viktige kliniske og administrative oppgaver. Samtidig har dokumentasjonskrav og antall oppgaver bare økt. Skal vi som samfunn være rustet til å møte det store behovet for pasientbehandling i framtida, må sykehusene legge til rette for at leger kan bruke mer tid på legeoppgaver, sa Hermansen.

Hun får støtte fra leder av Overlegeforeningen, Jon Helle.

- Sykehusene våre bygges for små. Det resulterer i korridorpasienter, flere pasienter på rommene enn det som er planlagt, raske utskrivelser og ineffektiv drift. Dette har befolkningen registrert. Jeg oppfatter tilbakemeldingene i undersøkelsen som en klar melding til myndighetene, sier han.

- Må utdanne flere spesialister selv

Også Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening, påpeker at en leges hovedoppgave er å kommunisere med og behandle pasienter, ikke jobbe administrativt.

- Mer støttepersonell og bedre IKT-verktøy må til for at leger skal få økt andelen pasientrettet arbeid, i tillegg til at flere leger også ansettes, påpeker han.

Mjåset peker også på funnet som viser at hele 88 prosent av de spurte mener Norge må utdanne flere legespesialister selv. I dag importeres over 40 prosent av spesialistene i norske sykehus fra utlandet.

- Disse tallene bekrefter at det norske folk deler mange av de bekymringene Legeforeningen har kommet med den siste tiden. Vi er i ferd med å gjøre oss avhengige av import av utenlandske spesialister. Det gjør oss sårbare på sikt, og for å sikre kvaliteten på helsetjenesten, trenger man forutsigbarhet og nok leger som kjenner norske forhold godt.

Viktig med god relasjon til fastlegen

Helsebarometeret viser også at det viktigste i forholdet til fastlegen, slik pasientene ser det, er at legen tar seg god tid ved konsultasjon og kjenner pasientens sykdomshistorie. Dette beskrives som langt viktigere enn å få time samme dag, eller at man kan kommunisere elektronisk med fastlegen.

Leder i Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren er ikke overrasket over resultatene. Bekymringen er er at norske pasienter ikke vil være sikret en fastlege i fremtiden, gitt den kritiske situasjonen fastlegeordningen står i.

- Én av tre kommuner sier utviklingen går i negativ retning. Rekrutteringen svikter over hele landet. Erfarne leger slutter. Vi har konkrete løsningsforslag for å stabilisere og styrke fastlegeordningen. Det må satses på fastlegeordningen, det haster, understreker Øren.