Økt press på fastlegene med nye kompetansekrav

- Vi ønsker krav til innhold og kompetanse i legevakt. Samtidig ser vi at de nye kravene kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere kvalifiserte leger til landets legevakter, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) presenterte fredag 20. mars endringer i akuttmedisinforskriften. Endringene tar for seg nye krav til de akuttmedisinske tjenestene, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste.

Helseminister Bent Høie uttaler at målet med endringene er at befolkningen skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner.

Nye kompetansekrav til leger i legevakt

Endringene medfører at kravene som stilles til leger i kommunal legevakt skjerpes. Leger som skal ha vakt alene må i praksis være godkjent allmennlege med 3 års veiledet tjeneste med omfattende vakterfaring (40 vakter) eller være spesialist i allmennmedisin.

Dersom legen ikke oppfyller de nye kravene, må legevakten ha en bakvakt tilgjengelig som oppfyller kravene. Bakvakten skal kunne rykke ut ved behov. HOD legger opp til en overgangsordning på tre år for å gjøre det mulig å oppfylle disse kravene.

Økt press på fastlegene

– Vi er enig med helseminister Bent Høie om å stille krav til kvalitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene. Den nye forskriften stiller imidlertid ikke nye systemkrav til kommunene og åpner fortsatt for en altfor stor variasjon i kvalitet mellom landets legevakter, sier Hege Gjessing.

Allmennlegeforeningens leder Kari Sollien mener endringene med stor sannsynlighet vil føre til en enda større belastning på fastlegene og svekke tilgjengeligheten i fastlegeordningen.

- Selv om Legeforeningen mener hovedregelen bør være at legevaktlegen er spesialist i allmennmedisin, ønsker vi ikke en forskrift som gjør det unødvendig vanskelig å rekruttere inn leger med andre relevante spesialiteter, sier Sollien.

Hun legger til at det blir en prøvelse å oppfylle kravene uten en vesentlig økning i antallet allmennleger i kommunene, ikke minst fordi kapasiteten hos dagens fastleger langt på vei er sprengt.

Fra bakvakt til supervisjon

I forskriften defineres bakvakt som en lege tilgjengelig på nødnettradio og som kan rykke ut ved behov. I små legevaktdistrikt vil en slik bakvakt med utrykkingsplikt føre til en uansvarlig arbeidsbelastning.

– Vi mener at bakvakt bør byttes ut med en supervisjonsordning for de legene som ikke er kompetente til å jobbe alene på vakt. Vårt forslag er at det som hovedregel bør være en spesialist i allmennmedisin, med godt kjennskap til den lokale legevakten, til stede på legevakten sammen med legen som mangler kompetanse, sier Sollien.

Hun mener en slik ordning vil bedre muligheten til å sikre jevnere kvalitet på legevaktarbeidet.

Må stille kommunene til ansvar

Kommunene kan få innvilget unntak fra de nye kompetansenekravene av Fylkesmannen. Unntaket gjelder kun for vikariater som varer opp til to måneder og for søkere som har halvannet år med veiledet tjeneste.

– Selv med en overgangsperiode på tre år, vil det bli et behov for en hel rekke søknader om unntak. Myndighetene har ikke sørget for å bygge opp kapasiteten i kommunene i tilstrekkelig grad, sier Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Det kan derfor bli en utfordring å skaffe nok leger til å innfri de nye kompetansekravene.

– Fortløpende vikariater på to måneders varighet er uheldig. I legevakter der de allerede sliter med rekrutteringen vil dette kunne føre til at det blir vikarstafett blant de dårligst kvalifiserte legene.

Hermansen mener i tillegg at forskriften legger for ensidig vekt på legenes kompetanse for selvstendig vaktarbeid, og for liten vekt på spesifikke krav rettet mot den ansvarlige myndigheten - kommunen.

– Vi har sagt klart ifra at kommunene må få et tydeligere ansvar for blant annet opplæring, utstyr, hjelpepersonell og lab, men i stedet plasseres mye av ansvaret for de kompetansehevende tiltakene hos den enkelte lege, sier Hermansen.

Manglende involvering

Legeforeningen har ikke vært involvert i justeringene som ble foretatt i etterkant av høringsrunden.

– Vi mener departementet hadde tjent på å involvere berørte organisasjoner enda mer aktivt i denne type prosesser. Vi har bedt om et møte med departementet for å diskutere forskriftsendringene, avslutter president Hege Gjessing.

Les mer om endringene i akuttmedisinforskriften på HODs hjemmesider.