Pressemelding -
Ønsker sekretærene tilbake
Hverken arbeidsgiverorganisasjon, sykehus eller lege er fornøyde med at sykehuslegene triller senger og bestiller taxier for pasienter, skriver Dagens Næringsliv.
Jon Helle, visepresident i Legeforeningen, sier til Dagens Næringsliv at mangelen på helsesekretærer og andre støttefunksjoner er «et langsgående gnagsår» i norsk helsevesen.
- Med legesekretæren hadde du en enorm kvalitetssikring, forteller overlege Tor Einar Calisch ved Ullevål universitetssykehus.
Kuttet for mye
Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, uttaler i samme sak at det er mye som tyder på at kuttene har gått for langt.
– Det er hårreisende dersom leger bruker tid på å bestille taxi. Det bør være helsesekretærer og annet administrativt personell nok til å ivareta slikt merkantilt arbeid i sykehusene, sier administrerende direktør i Spekter, Anne Kari Bratten.
Fornuftig bruk
Bratten viser til at Legeforeningen i flere omganger har bedt om å slanke administrasjonene på sykehusene. – Jeg hører at de nå sier at nedskjæringene er gått for langt noen steder. Forøvrig er det ikke enkelt å være sykehusleder heller, de får kritikk både når de øker og slanker staber, sier Bratten.
Helle understreker at dette er to forskjellige diskusjoner. Legeforeningen har kritisert glavalag og byråkratisering oppover i systemet. – Dette handler om fornuftig bruk av legenes ressurser, og praktisk tilrettelegging gjennom dagen, sier Helle.
Han mener det ikke er fornuftig at leger bruker tid på sekretæroppgaver som andre kunne gjort bedre. – Man må se på hva som er det reelle behovet og lytte til dem som har skoene på. Tilbakemeldingen fra legene er tydelig, det er et stort potensial til å få mer ut av legeressursene med bedre tilrettelegging.
Saken er tilgjengelig i sin helhet på nettsidene til Dagens Næringsliv.
Emner
Kategorier
Om Legeforeningen
Den norske legeforening ble stiftet i 1886. Legeforeningen organiserer i dag ca. 97 prosent av alle norske leger og har over 30 000 medlemmer.
Legeforeningens formål er å jobbe for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for sine medlemmer, fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling, fremme medisinsk vitenskap og å arbeide med helsepolitiske spørsmål.