- Peker i feil retning

President Hege Gjessing advarte mot konsekvensene av et svakt helsebudsjett i stortingshøringen om statsbudsjettet denne uken.

- Legeforeningen har lenge etterlyst et bedre samsvar mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser i spesialisthelsetjenesten. Budsjettforslaget er ytterligere et eksempel på at utviklingen peker i feil retning. Budsjettforslaget betyr i praksis at helsepersonell skal løpe enda fortere og jobbe enda raskere, sa Gjessing til Helse- og omsorgskomiteen.

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er på 174,2 milliarder kroner. Forslaget legger opp til en aktivitetsvekst på 2,15 prosent, hvorav 0,15 prosent skal gå til innføringen av fritt behandlingsvalg. Samtidig tilsier den demografiske utviklingen en beregnet merutgift for sykehusene på 1,5 prosent. Det vil i stor grad gå utover den budsjetterte aktivitetsveksten.

I utakt med virkeligheten

Helseminister Bent Høie (H) lovet før valgkampen i fjor 12 milliarder kroner i friske midler til sykehusene fordelt på fire år. Da regjeringen la frem statsbudsjettet 8. oktober, innrømmet helseministeren at han ligger til sammen 1,4 milliarder bak egne løfter (700 millioner per år). Gjessing peker på at et samlet politisk miljø ikke tar innover seg kapasitetsutfordringene i sykehusene.

- Budsjettforslaget leverer ikke på hva et samlet politisk miljø gikk til valg på i 2013. Forslaget er derfor overraskende svakt. Vi står igjen med færre senger, redusert liggetid og en veldig høy beleggsprosent. Virkeligheten ute i sykehusene er ikke tatt til følge i budsjettforslaget, understreket Gjessing i sitt muntlige innlegg til komiteen.

På stedet hvil for kommunehelsetjenesten

Legeforeningen har gjort et anslag som viser at det er nødvendig å rekruttere 500 fastleger til kommunene hvert år. Ifølge Gjessing legger ikke budsjettforslaget opp til en satsing på legetjenesten i kommunene.

- Når det gjelder de kommunale helsetjenestene er det påfallende at fastlegene og legetjenestene i kommunene ikke er prioritert i budsjettet. Dette er spesielt viktig når vi vet at kommune mottar flere og sykere pasienter, sa Gjessing.

Hun vektla også en tydelig prioritering av kvalitetsarbeidet i legetjenestene. Hun oppfordret politikerne til å støtte opp om Senter for kvalitet i legekontor (SKIL).

- Kvaliteten i tjenestene er avgjørende. Legene har selv opprettet SKIL for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet hos fastlegene og avtalespesialistene. Finansiering fra stat og kommune i dette viktige prosjektet vil skape bedre pasientbehandling, både på kort og lang sikt, sa Gjessing.

Legeforeningen vektla særlig følgende momenter i høringen

• Norge er det OECD-landet som har hatt den laveste veksten i helseutgifter siden 1999, regnet i faste kroner per innbygger. Vi kan og bør bruke mer av pengene våre på å styrke en av de viktigste grunnpilarene i vårt velferdssystem – det offentlige helsevesenet
• Det må bli bedre samsvar mellom sykehusenes pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser til vedlikehold og investeringer: Fra 2009 til 2013 falt kostnadene per innbygger til sykehusene med 1,1 prosent. Samtidig økte produktiviteten i sykehusene med 5 prosent
• Det er behov for opp mot 500 nye fastleger hvert år, i en femårsperiode, hvis man skal nå de ambisiøse målene i samhandlingsreformen og ivareta en stadig økende befolkning
• Det er på høy tid å gi legevakt et kvalitetsløft. Dagens variasjon viser at flere kommuner ikke er i stand til å gi befolkningen et forsvarlig legevakttilbud. Det er behov for nye grep slik at pasientene kan få et godt og forsvarlig faglig tilbud, uavhengig av bosted

Høringen fant sted torsdag 11. november. Legeforeningens delegasjon var president Hege Gjessing, visepresident Jon Helle og nestleder av Allmennlegeforeningen Ivar Halvorsen.