STATSBUDSJETTET 2024: – Tyngre hverdag for pasienter og helsepersonell

I en tid hvor helsetjenesten er mer presset enn noen gang, hjelper ikke regjeringen på den krevende situasjonen.

Regjeringen la fredag 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Helsetjenesten har vært på strekk over tid, og utfordringene vil bli større i tiden fremover.

– Vi har vært krystallklare på at den offentlige helsetjenesten må få et betydelig løft. Befolkningen har krav på en velfungerende helsetjeneste. Det forutsetter at leger og annet helsepersonell har levelige arbeidsforhold uansett hvor de jobber. Dessverre innfrir ikke regjeringen, fastslår president Anne-Karin Rime.

Legeforeningen peker på at sykehusene burde, som de har bedt om, få dekket alle sine reelle kostnader. Men heller ikke i dette budsjettet tas det nok høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov.

– Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten svekkes, understreker Rime.

Legeforeningen hadde forventet at regjeringen hadde gjort mer for de nærmere 220 000 innbyggerne som fortsatt står uten fastlege. Regjeringen opprettholder satsingen fra i fjor på fastlegeordningen. Det innebærer at det ikke kommer noen nye midler i 2024.

– Dette styrker ikke kapasiteten i fastlegeordningen, og mange vil fortsatt stå uten fastlege. Vi trenger en finansieringsordning som treffer bedre hvis utviklingen skal snus. Arbeidsbelastningen må ned slik at flere vil bli, og forbli, fastlege. Først da vil fastlegene få mer tid til pasientene, sier visepresident og leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

Legeforeningen har blant annet jobbet lenge for å øke antall stillinger for leger i spesialisering, såkalte LIS1-stillinger. I forslag til statsbudsjett er det satt av midler til flere nye LIS1-stillinger.

– Dette er et steg i riktig retning, og et viktig gjennomslag for Legeforeningen, men fortsatt gjenstår mye for å dekke behovet, sier Rime.

Gitt den pågående debatten om høy arbeidsbelastning for leger og annet helsepersonell, må sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ha høy prioritet.

– Når helsetjenesten er preget av kontinuerlig ressursmangel, er det en reell fare for at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning. Med dette helsebudsjettet går dessverre både pasienter og helsepersonell en tyngre hverdag i møte, avslutter legepresidenten.