Stramt helsebudsjett

- Budsjettet er likevel et utgangspunkt for en tydelig prioritering av helse. Nå må politikerne forplikte seg til å følge opp. Pasientene skal fortsatt møte en helsetjeneste i verdensklasse, sier president Marit Hermansen.

Regjeringens første statsbudsjett etter valgseieren ble lagt frem 12. oktober. Statsbudsjettene blir trolig strammere i årene fremover. Norge må altså gjøre tøffere økonomiske veivalg.

Sammenliknet med de andre sektorene, viser regjeringen en vilje til å prioritere helse i statsbudsjettet for 2018.

- Vi håper dette markerer et taktskifte for helsetjenesten fremover. Skal pasientene være trygge på at de fortsatt møter en helsetjeneste i verdensklasse, må helsesektoren prioriteres høyt, sier president Marit Hermansen.

Hun oppfordrer partiene på Stortinget til å finne sammen og ta et tverrpolitisk ansvar for å løfte helsetjenesten ytterligere.

- I fjor ble et allerede svakt sykehusbudsjett kappet med 600 millioner etter budsjettforliket i stortinget. Vi har ikke råd til å havne i den situasjonen igjen, advarer Hermansen.

Effektiviseringen av sykehus fortsetter

I sykehusbudsjettet er det satt av 2,9 milliarder kroner i lån til investeringer i bygg. Sykehusene får om lag 1,6 milliarder i friske driftsmidler og det legges fortsatt opp til en høy aktivitetsvekst på ca. 2 prosent.

Sykehusene står som kjent overfor store utfordringer når det kommer til økonomi, kapasitet og høyt arbeidspress. Likevel legger man opp til at sykehusene igjen må effektivisere driften. Til tross for at sektoren er gjennomeffektivisert, må sykehusene spare ytterligere neste år.

-Å møte ansatte med effektiviseringskrav er feil medisin for allerede hardt pressede sykehus. Vi støtter sykehusdirektørenes bekymringer for hvor langt strikken skal tøyes. For lite tid til pasienten, et altfor høyt sengebelegg og korridorpasienter, høyt arbeidspress og utdatert utstyr er hverdagen for mange, sier Hermansen. 

Det er positivt at regjeringen gir klarsignal til bygging av nye sykehus. Men Legeforeningen savner en helhetlig og ambisiøs investeringsplan som ruster sykehusene for fremtiden.

Primærhelsetjenesten må rustes for fremtiden

Pasientens behov for legetjenester i kommunene øker stadig. Fastlegeordningen har lenge vært en suksess, men opplever tøffe utfordringer. Nesten halvparten av landets kommuner sliter med å rekruttere fastleger. Dette berører nesten 2 millioner innbyggere.

- At regjeringen bevilger 55 millioner til pilotering av primærhelseteam er positivt, men dette løser ikke rekrutteringsutfordringene. Vi trenger en rekrutteringssatsning i fastlegeordningen. Stortinget må derfor følge opp det enstemmige vedtaket om en evaluering av fastlegeordningen med en tydelig rekrutteringssatsning, sier Hermansen.