- Sykehusene står i spagaten

Sykehusbudsjettene er så stramme at det kan gå utover pasientsikkerheten. President Marit Hermansen pekte på det økende gapet mellom oppgaver og ressurser under høringen om statsbudsjettet torsdag.

I mai leverte avdelingsleder Even Reinertsen en bekymringsmelding om at budsjettkutt og altfor få sengeplasser kunne gå utover pasientsikkerheten på Gjøvik sykehus. Kort tid etter sa han opp sin stilling etter at det hadde blitt tatt ut disiplinærsak mot ham med krav om å endre lederstil. Dette bekymrer president i Legeforeningen Marit Hermansen.

- Dette er et alvorlig tegn i tiden. Det vitner om en sykehussektor som står i spagaten. Det handler om befolkningens krav til god pasientbehandling i møte med stadig hardere effektiviseringsregimer, sa Hermansen under stortingshøringen.

For lite ressurser

Reinertsen er ikke alene om sin beskrivelse av norske sykehus. I september skrev administrerende direktør ved St. Olavs hospital Nils Kvernmo i Aftenposten at det er på tide å stille spørsmål ved gapet mellom politisk ambisjonsnivå og ressursbruk i helsetjenesten. Legeforeningen har over lengre tid pekt på synkende bevilgninger og stadig flere pålagte oppgaver.

- Vi mener det er uakseptabelt at prisen for budsjettoverskudd er å rokke ved pasientsikkerheten. Derfor må sykehusbudsjettene økes, sa Hermansen under høringen.

Norge bruker 8,9 prosent av BNP på helse, noe som er en lavere enn både i Tyskland, Frankrike og Danmark. Med regjeringens budsjettforslag vil sykehusenes andel av BNP sannsynligvis fortsette å synke.

Primærhelsetjenesten glemt

Bevilgningene til primærhelsetjenesten foreslås redusert med 13,6 millioner kroner. Dette innebærer et historisk lavt budsjett, og vil ramme både fastlegedekningen i kommunene og legevaktstjenesten. Under høringen trakk Hermansen frem behovet for bevilgninger til EPJ-systemene i kommunene. Kostnadene for oppgradering av systemene er beregnet til ti millioner kroner.

- Mangelfulle journalsystemer i pleie- og omsorgssektoren er en av helsesektorens største IKT-utfordringer. Dette rammer en svært sårbar pasientgruppe; de syke og eldre, sa hun.

Sviktende EPJ-systemer gjør at leger ikke har direkte tilgang og fullstendig oversikt over hvilke medisiner en pasient bruker. Dette skaper usikkerhet hos legen og øker faren for feil. Hermansen mener det er på høy tid å ta tak i problemene.

- Dette er alvorlig. Medikamentlistene fra sykehuset, fastlegene og hjemmesykepleien må samstemmes. Vi mener dette er så viktig for pasientsikkerheten at finansiering av systemene må prioriteres.