Sykehusutvalget: Vil endre finansieringsmodellen for nye sykehus

– Hovedinntrykket er at utvalgets rapport er et godt utgangspunkt for en mer positiv utvikling av spesialisthelsetjenesten. Problemene i sykehusene er betydelige, og det er derfor nødvendig med tiltak som staker ut en annen kurs, sier president Anne-Karin Rime.

Mandag 27. mars overleverte sykehusutvalgets leder Jon Magnussen rapporten til helseminister Ingvild Kjerkol. Utvalget har vært representert med tre leger.

– Den negative utviklingen må snus

– Det vi har sett så langt i 2023 bekrefter det vi har påpekt i lang tid. Sykehusene er underfinansiert og har ikke økonomisk handlingsrom av betydning. Dette går utover pasienter, ansatte og tilliten til den offentlige helsetjenesten. Denne skjevheten må rettes opp, fremhever Rime.

Det er stadig vekk dramatiske kutt i helsepersonell, senger, avdelinger og tjenestetilbud. Dette gjør at vi står igjen med sykehus med et voldsomt arbeidspress og som sliter med rekrutteringen.

– Det er helt avgjørende å få snudd den negative utviklingen. Vi må bygge og organisere sykehusene slik at de legger til rette for gode pasientmøter – og at høy faglig kvalitet prioriteres. Utvalgets rapport må leses som et bidrag til det, uten at de har hatt mandat til å fjerne hele foretaksmodellen, understreker Rime.

Haster å endre finansieringsmodellen

Sykehusutvalget mener at dagens sykehusfinansiering kan føre til at bygging av nye sykehus settes i gang for sent, at sykehusene blir for små og bidrar til for høyt økonomifokus. Utvalget skriver at dette skaper en risiko for at nye sykehusbygg ikke blir dimensjonert etter langsiktige behov. De foreslår derfor å endre modellen for finansiering.

Legeforeningen mener måten man finansierer store investeringsprosjekter må gjennomgås i sin helhet.

– Den direkte koblingen mellom drift og investeringer legger et utilbørlig press på sykehusene. Hver eneste uke kan vi lese nye historier om hvordan sykehustilbudet rammes, når midlene må tas av samme pott. I tillegg bygges nye sykehus konsekvent for små. Framskrivningsmodellene som brukes er høyst usikker og heftet med en rekke feil. Vi må i tillegg sikre reell involvering av de
ansatte. Man planlegger tross alt også for deres fremtidige arbeidsplass, påpeker hun.

Behov for mer demokratisk kontroll

Utvalgsleder Magnussen sa under dagens presentasjon at det skal være en armlengdes avstand mellom helseforetak og statsråden. Men utvalget konstaterer at foretaksmodellen gir mulighet for involvering, men at reell demokratisk innflytelse også krever politisk vilje.

– Selv om foretaksmodellen ligger til grunn for utvalgets mandat, må det likevel påpekes at hovedårsaken til mange av problemene i sykehusene er nettopp foretaksmodellen. Det er uansett behov for sterkere demokratisk kontroll. Beslutninger om sykehusstruktur, store investeringer og vesentlige endringer i befolkningens helsetilbud må underlegges politisk behandling.

Bred høring

Sykehusutvalget går inn for å avvikle innsatsstyrtfinansiering og gjøre rammefinansiering av sykehusene til et hovedprinsipp.

– Både innsatsstyrtfinansiering og rammefinansiering har sine fordeler og ulemper. En mulig omlegging må uansett treffe bedre på den arbeidsinnsatsen som de ulike pasientgruppene representerer. Vi må derfor se nærmere på hva som ligger i ordningen som utvalget foreslår, forklarer Rime, og legger til:

– Vi vil nå vurdere nærmere alle utvalgets forslag og anbefalinger gjennom en bred organisasjonsmessig høring.