- Vi er nødt til å prioritere bedre

Investeringsløft, null korridorpasienter – og opprustning av en urovekkende svak legevaktstjeneste. Dette var blant legenes krav til politikerne under landsstyremøtet torsdag.

Torsdag stilte helseminister Bent Høie (H) til politisk debatt med Torgeir Micaelsen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) under Legeforeningens landsstyremøte på Soria Moria i Oslo.

- Flere eldre og befolkningsvekst vil legge et enormt press på helsetjenesten. For mange av dagens sykehus er i dårlig teknisk stand og for små. Pasientene havner på korridoren og beleggsprosenten er uforsvarlig høy, sa Marit Hermansen, president i Legeforeningen under sin innledning til debatten.

En rekke landsstyredelegater utfordret politikerne på investeringer, kapasitetsproblemer og høyt arbeidspress.

- Det er et gap mellom oppgaver og forventninger – og vilje for å betale for det, sa Hermansen.

Helsetjenesten er truet

- Vi er nødt til å prioritere mer ressurser til helse, det er det ingen tvil om. Men vi er også nødt til å prioritere bedre. Vi må sikre like prinsipper for hele tjenesten, sa Høie.

Toppe uttalte at hun opplever den offentlige helsetjenesten som truet.

- Det er fullt mulig å sikre et godt helsetilbud til alle, men det krever politisk vilje til å prioritere helsetjenesten, sa Kjersti Toppe.

På sykehuset Telemark døde tre pasienter i fjor – og Fylkesmannen peker på sprengt kapasitet som medvirkende årsak. Toppe støtter Legeforeningen i et krav om en øvre beleggsgrense på 85 prosent.

- Det som har skjedd på Sykehuset Telemark er en skandale. Og i Bergen får man beskjed om at man helst ikke skal føde i helgene. Det er gått helt over styr med beleggsprosenten. Også nye sykehus blir bygd for små, sa Toppe.

Micaelsen var svært klar på at fritt behandlingsvalg ikke er riktig måte å løse sykehusenes kapasitetsutfordringer.

- Bent Høie vil lage en motorvei ved siden av de offentlige sykehusene med sin prestisjereform – finansiert av de offentlige sykehusene som er underlagt streng kostnadskontroll. Dette er et totalt mageplask og en vanvittig sløsing av ressursene, sa Micaelsen.

Krav om spesialitet i allmennmedisin

Hermansen etterlyste i sin åpningstale større engasjement rundt primærhelsetjenenesten blant politikerne. Men samtidig presenterte helseministeren en gledelig nyhet for landets fastlegekontorer: Kravet om at fastleger skal være spesialister i allmennmedisin vil etter planen innføres fra januar 2017.

Flere delegater pekte på svak kvalitet ved legevakten og på organisering av de foreslåtte primærhelseteamene.

- Fastlegens koordinatorrolle er nødvendig for å kunne gi kontinuitet for pasienten, sa Kari Sollien, leder for Allmennlegeforeningen.

Alle de tre politikerne slo fast at fastlegen er den naturlige lederen for primærhelseteamene. Høie understreket viktigheten av å prøve ut ulike modeller for å høste erfaringer.

- Fastlegeordningen er god, men det er en utfordring at det ikke er godt nok samspill med resten av kommunehelsetjenesten. Dette henger igjen sammen med ledelse. De velfungerende kommunene har én ting felles: Kommuneoverlegen har en sentral rolle, sa Høie.

Hermansen etterlyste en oppfølging av Akuttutvalgets utredning, som har mange gode tiltak for legevakten.

- Legevakt varierer svært mye i kvalitet, med store forskjeller fra sted til sted. Vi trenger god, faglig ledelse av legevakten, mer trening og opplæring – og bedre samtrening mellom ambulansetjenesten og legevakten, sa Micaelsen.

Takket Høie

Legeforeningen vedtok torsdag en resolusjon om stedlig ledelse. Ulla Dorte Mathisen, OF-tillitsvalgt ved UNN, understreket viktigheten av en lokal leder:

- En leder som jobber der hvor pasienten er, vil kunne forstå de faglige argumentene bedre. Dersom de har beslutningsmyndighet og ressurser, vil lederen kunne iverksette tiltak og endringer som gir bedre pasientforløp og gode og effektive helsetjenester, sa hun.

Elisabeth Olstad, Ylf-tillitsvalgt ved samme sykehus, takket helseministeren fra talestolen – for hans tydelige signaler og støtte i debatten om fryktkultur.

- Jeg kommer fra et sykehus der pasientsikkerhetskulturen er den svakeste i landet, og der det ikke er trygt å si fra om uønskede hendelser. Hvordan få bukt med problemene når ledelsen ikke erkjenner problem? Vi trenger reell endring, sa Olstad.

Ministeren understreket at det ikke finnes noen quick fix:

- Konkret har jeg bedt alle helseregioner om å komme tilbake til meg i løpet av året med forslag til hvordan de kan jobbe mer målrettet med ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet. Det er viktig med høy oppmerksomhet rundt dette hele tiden.